Overregulering hindrer byutvikling

Overregulering hindrer byutvikling

Vi kunne nylig lese at et nytt prosjekt med innovative delingsleiligheter står i fare for ikke å realiseres, fordi Plan- og bygningsetaten foreslår å ikke godkjenne omregulering. Etaten forholder seg til reguleringer Oslos politikere allerede har lagt for området i Fyrstikkbakken på Bryn.

Saken illustrerer hvorfor Liberalistene i Kommuneprogrammet går inn for friregulering. Friregulering er en løsning som skaper et mer fleksibelt og fremtidsrettet bymiljø, der kommunens arealer i utgangspunktet reguleres friest mulig. Da frigjøres de både for nye og mer innovative løsninger, og fra den unødvendige tilleggsrisikoen slike generelle reguleringer påfører utbygger. Det er surt både for utbygger som har nedlagt ressurser i planlegging, og potensielle beboere som kunne hatt glede av en slik løsning, å bare få nei fra kommunen til sist.

En moderne og selvfornyende by trenger mer liberale reguleringer.

Mange tenker kanskje at byen fornyer seg hele tiden likevel, så det virker ikke som reguleringene står i veien? Det er bare at vi aldri fikk se den fornyelsen som kunne vært, men i stedet møtte sin ende på en Oslo-byråkrats kontorpult.

In the economic sphere an act, a habit, an institution, a law produces not only one effect, but a series of effects. Of these effects, the first alone is immediate; it appears simultaneously with its cause; it is seen. The other effects emerge only subsequently; they are not seen; we are fortunate if we foresee them.


There is only one difference between a bad economist and a good one: the bad economist confines himself to the visible effect; the good economist takes into account both the effect that can be seen and those effects that must be foreseen.

Yet this difference is tremendous; for it almost always happens that when the immediate consequence is favorable, the later consequences are disastrous, and vice versa. Whence it follows that the bad economist pursues a small present good that will be followed by a great evil to come, while the good economist pursues a great good to come, at the risk of a small present evil.


— Frédéric Bastiat (1801-1850)

Liberalistene vil inn i kommunestyret ved høstens valg for å være vaktbikkje mot offentlig overforbruk og unødvendige reguleringer.

Legg igjen en kommentar