Lokalpolitisk strategi

Lokalpolitisk strategi, tegning av Barcode

Lokalpolitisk strategi og politikk er utformet for å redusere kommunens inngrep i ditt liv så mye som mulig. Vårt mål er å redusere kommunens virkeområde og utgiftsnivå. Pengene som spares skal tilbakeføres til innbyggerne, så fort kommunens gjeld er under kontroll. Pengene kommunen forvalter er dine. Det er din innsats gjennom all din arbeidstid som har skaffet dem til veie. Pengene representerer derfor en stor del av ditt liv, og hvordan bruk av dem bør prioriteres vet du best selv.

Vi vil

  • nedbetale gjeld
  • slå hardt ned på sløsing
  • investere i driftsmidler som reduserer fremtidige kostnader
  • fjerne alle nye bomringer og redusere prisene
  • fjerne eiendomsskatten
  • redusere kommunale gebyrer
  • lette den totale avgiftsbelastningen

Programoversikt || << Innledning || Bil, vei, bom >>


Opplesning av punktet «lokalpolitisk strategi»

Grunnlag for programpunktet over

Liberalistene skal male kommunen lilla. Desentralisering av makt og innflytelse er grunnleggende. Det betyr stadig mer frihet til den enkelte borger og frivillige sammenslutninger, og tilsvarende mindre innflytelse til politikere, byråkrater og andre skattefinansierte myndigheter.

Liberalistene har en helt annen tilnærming til kommunepolitikk enn både de såkalte «høyre» og «venstre» sidene i norsk politikk. Venstresiden mener flest mulig offentlige tjenester skal finansieres gjennom skatter og avgifter og at tjenesten skal leveres av kommunalt ansatte. Høyresiden er tidvis for noe mer brukerbetaling, men mener kommunen fortsatt skal ha ansvaret for driften. De hevder sporadisk at de er for å konkurranseutsette tjenester, men gjennomfører det sjelden i praksis. Kun tre prosent av norske sykehjem eies og drives av sivile organisasjoner, selv om høyresiden har hatt flertall i de fleste norske kommuner.

Liberalistene sine representanter skal primært stemme etter sin overbevisning. I mange kommuner blir de fortalt at en slik og slik stemmegivning er i strid med loven og at et flertallsvedtak ganske sikkert vil bli nedstemt av fylkesmannen. Men demokratiet er avhengig av at fylkesmannen får tilbakemeldinger på de lovene Stortinget har vedtatt. Dersom fylkesmannen observerer at mange nok kommuner gjør vedtak som bryter med loven plikter han å gå til Stortinget, som så må vurdere å endre loven fordi den bryter med folks alminnelige rettsoppfatning.

Relatert informasjon